Et partikkelfilter (DPF, dieselpartikkelfilter) fanger sotpartiklene i eksosen fra en dieselmotor før de slipper ut i lufta. I motsetning til en katalysator, som gassene strømmer rett gjennom, er et DPF et ekte filter: de bikakeformede kanalene er tettet annenhver ende, slik at eksosen må presses gjennom de porøse kanalveggene. Gassen slipper gjennom, mens soten er for stor og blir sittende fast i filteret.
Med utslippskravet Euro 5 ble partikkelfilteret i praksis standard på dieselbiler: nesten alle dieselbiler fra rundt 2009 og senere har ett, og mange eldre har det også. Tilsvarende filtre for bensinmotorer, bensinpartikkelfiltre (GPF, også kalt OPF), dukker av samme grunn opp på nyere bensinbiler.
Regenerering: slik tømmer partikkelfilteret seg selv
Et filter som bare samlet opp sot, ville gått tett i løpet av noen uker. I stedet brenner kjøretøyet med jevne mellomrom bort soten ved høy temperatur, slik at det bare blir igjen litt aske. Dette kalles regenerering. På et friskt kjøretøy skjer det omtrent hver 500. kilometer, men det varierer mye med kjøretøyet og kjøremønsteret. Det finnes tre typer:
Passiv regenerering
På en lengre, jevn tur, typisk på motorvei, blir eksosen varm nok til at soten brenner bort av seg selv. Du trenger ikke gjøre noe, og du merker ikke at det skjer.
Aktiv regenerering
De fleste kjøretøy kjører ikke lenge nok i strekk. Når filteret er rundt 45 % fullt, griper derfor motorstyringen (ECU) inn: den endrer innsprøytingen for å heve eksostemperaturen og brenne bort soten med vilje. Kjører du mest korte turer med mye stopp og start, kan den aktive regenereringen bli avbrutt gang på gang før den er ferdig, og det er slik partikkelfiltre på kjøretøy som brukes mest i byen, gradvis går tette. Da tennes DPF-varsellampen for å be om hjelp: en sammenhengende kjøretur, vanligvis 10 til 25 minutter i minst rundt 65 km/t, etter rådene i instruksjonsboken, lar som regel regenereringen bli ferdig, og lampen slukker.
Tvungen regenerering
Overses varslene, og sotmengden stiger til rundt 75 %, klarer ikke kjøringen alene lenger å starte en regenerering: et verksted må koble til diagnoseutstyr og starte den. Når filteret er rundt 95 % fullt, setter motorstyringen som regel kjøretøyet i nødmodus for å beskytte motoren, og da kan filteret vanligvis ikke reddes og må byttes.
Systemer med additiv
Noen kjøretøy (blant annet mange modeller fra Peugeot, Citroën og Ford) bruker et drivstoffadditiv som doseres automatisk fra en beholder ved drivstofftanken, slik at soten brenner ved lavere temperatur. Går additivet tomt, slutter regenereringen stille og rolig å virke, og det er en av flere grunner til at et partikkelfilter kan gå tett uten at du har gjort noe galt. Hele listen finner du i veiledningen Tett partikkelfilter? Årsakene du må rette før du bytter.
Når partikkelfilteret har sviktet
Et tett partikkelfilter er nesten alltid et symptom på noe annet: en feil på kjøretøyet eller et kjøremønster som har hindret regenereringen. Finn og rett årsaken først, og bytt filteret etterpå. Ellers går også det nye tett, ofte etter bare noen hundre kilometer. Riktig erstatning finner du med delesøket vårt eller i utvalget av partikkelfiltre. Mange av partikkelfiltrene våre finnes også i en premiumutgave av silisiumkarbid (endelsen «P», se Delenumrene til BM Catalysts forklart). I den norske butikken selger vi bare typegodkjente partikkelfiltre.
Finn delen: se partikkelfiltre, kombinerte enheter med katalysator og DPF og trykkrør til partikkelfilteret, eller gå rett til kjøretøyet ditt: partikkelfiltre til Ford Kuga, partikkelfiltre til Nissan Qashqai, partikkelfiltre til Audi A3, partikkelfiltre til Mercedes Sprinter eller alle kjøretøy.